Wikipedia om politiske ideologier og politiske retninger

Kommunisme er en politisk ideologi hvor kapitalisme (næringsaktører og overklassen) skal bekjempes slik at staten kan eie og styre kapital med eierskap i samfunnet. Graden av ideologen varierer fra parti til parti. Kommunisme blir ofte sett på som radikal sosialisme og tilhørere den ytterste venstrefløyen. Det motsatte av kommunisme er borgerskap og liberalisme. Kommunisme drives med å inndra høy skatt og høye avgifter slik at staten er den rikeste, mens vanlige folk er de fattige.

Sosialisme er en idelogi hvor alt skal deles. Sosialisme er basert på at alle skal ha lik økonomi i motsetning til kommunisme ønsker sosialister at verdier skal deles i felleskapet og ikke nødvendigvis av staten. Fokuset er lik lønn, høye skatter og avgifter. Sosialister er imot privat næring og mener stat og kommune skal styre. I mange sammenhenger er kommunisme og sosialisme det samme. Sosialisme er en bred samlebetegnelse på en rekke ideologier på venstresiden av den politiske høyre-venstre-aksen. Alt fra kommunister på ytterste venstre til noen ganger selv sentrumsorienterte sosialdemokrater identifiserer seg med sosialismen som overordnet ideologi.

Liberalisme er en idelogi hvor staten skal ha mindre makt der friheten er gitt til folket og til private aktører. Liberalister ønsker lavere skatter og avgifter slik at familie, næring og private kan ha bedre økonomi. Friheten er gitt til folket hvor staten skal styre de viktigste oppgavene som lov og orden, sykehus og skole, men ikke styre folks liv politisk.

Konservatisme er en idelogi som vil bevare Norsk kultur og tradisjoner. Men også for selvstyre (suverenitet) hvor nasjonen selv skal styre over eget land og verdisett. (I motsetning til globalisme hvor flere land skal styre over verdier og kultur i et større felleskap). Konservativ betyr å bevare eller bygge videre på det som er nedarvet eller det som er gjeldende nå.

Globalisme er et relativt nytt begrep som er på sterk frammarsj. Idelogien er basert på at verdier, lover , regler og valuta skal styres fra en sentralt verdens makt. Globalismen hadde sitt opphav i Tyskland og startet med EU medlemskap hvor alle land skal styres under et politisk og økonomisk styre. I dag styrer EU en rekke regler og lovverk. Globalisme er en ekstrem idelogi basert på kommunisme hvor makten flyttes fra landets politiske styre til et større politisk styre i Europa. Videre har det kommet flere nye organisasjoner som WEF (The World Economic Forum) som er basert på at hele verden skal under et stort kommunistisk styre, hvor du som person ikke skal eie noe, eller ha innflytelse. Globalisme drives ofte på konsensuser for å påvirke verdensledere rundt om i veden til følge en "retning". Globalisme er en radikalt eksotisk teori som reflekterer den samme idelogien fra Romertiden og Hitlers plan om "New Order (Nazism)" om verdens dømme.

Populisme er ikke en bestemt politisk idelogi men mer hva folk i gaten "snakker om". Ofte basert på konsensuser i media. Man kan kalle det en slags folkebevegelse basert på noe man tror er riktig. Konsensus har to vanlige betydninger. Den ene er en generell enighet blant folk av en bestemt gruppe eller sammenslutning der hver av dem bidrar i et visst monn ved beslutnings- og oppfølgingsprosesser. Den andre er en teori og en praksis for å oppnå slik enighet (for informasjon om praksisen for å oppnå formell konsensus. Konsensus trenger ikke være basert på fakta, men en oppfatning av fakta. Motsetning til en vitenskapelig hypotese hvor fakta er bevist etterprøvd.

"Industri og næring" er ikke en politisk idelogi, men har fokus på arbeiderbevegelse eller arbeidsklassen. Tidligere har arbeidsklassen vært mest populær hos Arbeiderpartiet på venstresiden, hvor også LO som organisasjon for arbeidstagere ble stiftet den 1. april 1899. Det har alltid vært en sterk relasjon mellom Arbeiderpartiet og LO. Men nå kan dette se ut til å endre seg med nye partier som setter fokus på arbeidsklassen i en annen politisk retning. I et sunt næringssamfunn har både arbeidsgivere og arbeidstagere god økonomi. Uten arbeidsplasser (næring) har vi heller ingen industri. Samtidig som vi har LO så har vi også NHO som er Næringslivets Hovedorganisasjon for bedrifter som skal ivare ta bedriftens rettigheter og verdier. NHO forhandler også om Tarifflønn og har fokus på likestilling.